Ingeborg Ofstads vei 1,    NO-7091 - Tiller,    Norway     Tlf: (+47) 72 89 40 00    Fax: (+47) 72 89 40 01    Email: kiistift@online.no    Konto nr.: 4200.35.96081
 
 
Startside >> Om Birgittasøstrene
Norsk bokmål (Norway)
Korsveien

Korsveien - via crucis, er i klosterkirken representert med relieffer laget i Roma.
De representerer 14 stasjoner i Jesu lidelseshistorie.
Et siste relieff, etter korsveien, representerer oppstandelsen.

Tekstene er hentet fra Bønnebok for Den Katolske kirke. Oslo, St. Olav forlag, 1990. ISBN 8270240605. - Mange takk til forlaget.



1. stasjon: Jesus blir dømt til døden

Jesus blir dømt til døden

Herre, slik gikk det til at du ble dømt til døden som en vanlig forbryter. Du var bare tredve år gammel og du skulle møte døden
- du som elsket alt som lever, alt som er skapt, du som holdt av din mor, dine venner og alle barn.

Visst var du sann Gud, men likevel måtte du som menneske lære hva det vil si å bli dømt til døden.
Du samtykket i det, fullt ut og av egen fri vilje, for at vi skulle vinne frelse.

Herre, lær oss å godta døden, også når det er våre som dør, også når det er vi selv som skal dø.
La oss da forenes med deg i din salige død, til soning for våre synder og
til hele verdens frelse.








2. stasjon: Jesus mottar korset

Jesus mottar korset
Herre, ved dette kors bar dine skuldre hele menneskehetens tunge byrde. Du bar våre synder, våre svakheter.
Du bar vår nød og vår angst. Du gikk korsets vei, og du åpnet ikke din munn. Du visste at veien var lang
og at du ville segne under korset. Men du samtykket i det, lydig mot Faderens vilje og fordi du elsket oss.

Herre, lær oss å godta vårt kors - korset som nettopp for oss er tungt og som kanskje bare vi selv kjenner.
Vi forener vårt kors med ditt. Vi gjør det etter fattig evne, men vi gjør det med kjærlighet.
Vi ber deg forvandle vårt kors og våre brødres kors så de kan gjenspeile din herlighet.









3. stasjon: Jesus faller første gang under korset

Jesus faller første gang under korset
Du snublet og du falt, knust under korsets byrde.

Du som er den sterke Gud. du falt. og dermed vitnet du for oss at også du er et menneske som vi.
Dersom du ikke var falt, ville vi da hatt mot til alltid å søke tilflukt hos deg? Nettopp i din avmakt
kjenner vi deg igjen som vår bror. Du er vår frelser, mild og ydmyk av sinn. Aldri ser vi som her
syndens forferdende byrde. Det kostet deg å vise oss din kjærlighet!

"Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse"
- Dette la du oss på hjerte da du var i Getsemane. Lær oss å våke, lær oss å be sammen med deg.
Jesus Kristus, du som var uten synd, redd oss ved din avmakt fra selv å falle.







4. stasjon: Jesus møter sin mor

Jesus møter sin mor
Han er dømt til å dø. Skritt for skritt bærer han sitt eget dødsredskap, korset,
- er det noen som virkelig enser ham der han sleper seg frem!
Ved et veikryss står hans mor. Mellom dem er en avgrunn av lidelse, en avgrunn av kjærlighet.

På din vei vil du møte din mor. l din avmakt vil du la deg trøste av en mors ømhet.
I sin kjærlighet viker hun ikke tilbake for smerten. På korsets vei kommer hun deg til unnsetning
- deg som hun bar, sin sønn, vår Gud.


Gi oss, Maria, å møte din Sønn og lær oss å glemme vår lidelse i det han led, i det våre brødre lider.







5. stasjon: Simon fra Kyrene hjelper Jesus å bære korset
Simon fra Kyrene hjelper Jesus å bære korset

En mann kom inn fra markene - en av disse trausle, ydmyke menn som vi alltid setter til harde tjenester.
Han blir da også vervet til å hjelpe Jesus å bære korset; det var jo åpenbart at Jesus selv ikke ville orke det alene helt til enden.

Simon fra Kyrene, ante du hvem det var du hjalp! Forsto du storheten i det du gjorde!
Visste du at det var Frelseren du hjalp å bære korset - det kors; som skulle gjenløse verden!

Denne ære viste du oss, denne tillit! Du kaller oss som er syndere til å arbeide sammen med deg for verdens gjenløsning.







6. stasjon: Veronika rekker Jesus svetteduken

Veronika rekker Jesus svettedukenBlod, svette, spytt og slag vansirer Jesu ansikt. ”Han skjøt opp som en kvist for vårt åsyn.
Han hadde ingen glans eller skjønnhet - en smertens malm, vel kjent med sykdom."

Vansiret, nesten ugjenkjennelig, slik fortsetter du å gå din vei gjennom verden,
men vi risikerer å ikke se deg, ikke oppdage deg i vår midte. Gang på gang går vi forbi deg
uten å dra kjensel på deg i stakkaren, i den syke, i synderen. De eier ingen glans, ingen skjønnhet som kunne fange vår oppmerksomhet.

Herre, gi at vi med kjærlighetens klarsyn må kjenne deg igjen der du venter på oss.
La oss, likesom kvinnen på veien, tørke svetten av ditt ansikt og la oss bevare ditt bilde i vårt hjerte.







7. stasjon: Jesus faller annen gang under korset

Jesus faller annen gang under korset
Veien er tung, og stien stenet. Jesus faller annen gang. Det er ikke gjort på én gang å fullbyrde sitt offer.
Idet du faller, gjør du deg til ett med alle dem som gjentatte ganger faller på sin vei.
I den svakhet du selv har tatt på deg, kommer du dem til unnsetning som sliter under motløshetens tunge byrde.

Herre, vi faller visst oftere enn vi makter å holde oss oppreist, og vi har ikke alltid mot til å reise oss igjen.
Men ditt annet fall minner oss om at du alltid vil reise opp synderen, bare han overgir seg selv, med all sin elendighet, i dine hender.








8. stasjon: Jesus trøster Jerusalems kvinner

Jesus trøster Jerusalems kvinner
En stor menneskemengde følger etter Jesus som bærer korset. Med høye rop gråter og klager kvinnene over ham.
Til dem sier Jesus: "Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over deres barn."

Ja, gråt over det skyldløse offer, men rner over bøddelen, over synderen!
Jesus begjærer ikke lettflytende tårer, han krever omvendelse, og til den gir han oss styrke.

Herre, la vår angers tårer velle frem, de som kommer fra et sønderknust hjerte og fra den sanne medynk med våre brødre.








9. stasjon: Jesus faller tredje gang under korset

Jesus faller tredje gang under korsetKort etter sitt annet fall segner han igjen. Kreftene er uttømt. han orker ikke mer.
- Likevel reiser han seg enda en gang og bærer korset helt frem. Tre ganger segnet du under korset,
tre ganger reiste du deg. Jesus Kristus, du krever ikke av oss at vi aldri skal

kjenne svakhet, men at vi med deg, stadig på ny reiser oss.

Herre. også vårt kors virker noen ganger så tungt at vi tviler på om vi orker å bære det helt frem.
Vi bønnfaller deg, ved ditt tredje fall, at du vil skjenke oss styrke til å bære vårt kors sammen med deg.







10. stasjon: Jesus blir avkledt

Jesus blir avkledt
Å bli ribbet, avkledd, betyr mer enn en frivillig forsakelse. Det innebærer en krenkelse av oss selv, vårt innerste vesen.
- Slik er det Jesus berøves sine klær. Han står igjen ribbet, naken, blottet for alt, utsatt for skamløse blikk og spottende latter.
Tilgi dem, Herre, tilgi oss.

En gang blir det vår tur. En dag skal også vi rihbes for alt. Det kan skje gradvis, det kan skje brutalt,
alt på én gang.
Det kan ramme oss på kroppen, i hjertet, i vår bevissthet.

Herre, kom oss til hjelp i den stund vi blir avkledd. La oss forstå at det er da vi i sannhet likedannes med deg,
og at hvetekornet som faller i jorden og dør, skal bære megen frukt.







11. stasjon: Jesus blir naglet til korset

Jesus blir naglet til korset
"Da de kom frem lil stedet som kalles Golgala, korsfestet de ham." Evangeliets ord er kortfattede og klare.
De første kristne visste godt hva det innebar å bli korsfestet: Han ble fastspent, bundet og naglet til korsbjelken.
- Deretter en langsom død, ved kvelning eller utmattelse.

Herre Jesus Kristus, dette var det din kjærlighet til oss skulle koste deg!
- La oss ikke unndra oss korsets anstøt eller vende oss bort fra din lidelse.
La ditt kors bli "malt for våre øyne". Der fatter vi tyngden av vår synd og rekkevidden av din kjærlighet.








12. stasjon: Jesus dør på korset

Jesus dør på korset
Jesus Kristus. det er gjennom dine egne ord - de siste - at vi kan trenge inn i ditt hjertes helligdom.
Gi at de må trenge inn i vår sjel og at vi må bevare dem.

"Fader, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør."

"Sannelig, det lover jeg deg, i dag skal du være med meg i paradis."

"Kvinne, se der er din sønn; se, der er din mor."

”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt megl"

"Jeg tørster."

"Det er fullbragt."

"Fader, i dine hender overgir jeg min ånd."

Og han bøyde hodet og oppgav ånden.


13. stasjon: Jesus blir tatt ned av korset og lagt i sin mors fang

Jesus blir tatt ned av korset og lagt i sin mors fang
Jesu lidelser er endt. Han er død. Han blir tatt ned av korset og overgitt til sin mor.
Maria holder ham, livløs og mishandlet, i sine armer. Hos henne er bare smerten og kjærligheten tilbake.
Hun makter ikke å forstå, hun vet bare at Gud som hun har gitt sin tro, er trofast, at hans rike er uten ende.
Og hun håper med et sterkt og levende håp. I sitt hjerte - gjennomboret og likevel tillitsfullt
- holder hun fast ved ham som nå hviler i hennes armer.

Maria, håpets dronning, du som favnet Jesus da han ble tatt ned av korset, be for oss!








14. stasjon: Jesus blir gravlagt

Jesus blir gravlagt
Alt er fullbragt! Jesu legeme blir svøpt i et nytt klede og lagt i graven.
Også den er ny - ingen har ligget der før. En stor sten blir rullet frem foran gravkammererets inngang.
Jesus hviler.

Vi er blitt gravlagt med ham i hans død, for at vi som er døde for synden, skal leve for Gud i et nytt liv.

Herre Jesus Kristus, gi at din død må trenge så dypt inn i våre hjerter at vi kan dø bort fra det gamle menneske, og gjenfødes til et nytt liv i din oppstandelse.



Etter Bernhard M. Chevignard OP.
fransk dominikaner (1909-)
Oversatt av Ellert Dahl OP.









Oppstandelsen

Oppstandelsen

Gode Jesus, la oss betrakte dine sår og eie den fred som bare du kan skjenke!
Siden "troen, håpet og kjærligheten aldri forgår", så la oss se frem til ditt komme
"rotfestet i troen, glade i håpet og brennende i kjærligheten", for da skal vårt håp salig

oppfylles. Gi oss på denne store dag plass ved din høyre side, så vi får deg å skue i Iammets
- og ikke som de på din venstre side - i løvens skikkelse. Og la troen vike for

beskuelsens klarhet, la vårt håp bli til besiddelse og la vår
kjærlighet bli fullkommen - til vår evige glede.



Frans av Sales (1567-1622)

Bønnebok for Den Katolske kirke
NavnDen Romersk-katolske kirke ( creator)
Den Romersk-katolske kirke(Norge)
PublisertOslo : St. Olav , c1990 , 1990
 
 

Logg in



Juli 2017
M T O T F L S
26 27 28 29 30 1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17 18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31 1 2 3 4 5 6