Korsveien - via crucis, er i klosterkirken representert med relieffer laget i Roma.
De representerer 14 stasjoner i Jesu lidelseshistorie.
Et siste relieff, etter korsveien, representerer oppstandelsen.
Tekstene er hentet fra Bønnebok for Den Katolske kirke. Oslo, St. Olav forlag, 1990. ISBN 8270240605. - Mange takk til forlaget.
1. stasjon: Jesus blir dømt til døden
Herre, slik gikk det til at du ble dømt til døden som en vanlig forbryter. Du var bare tredve år gammel og du skulle møte døden
- du som elsket alt som lever, alt som er skapt, du som holdt av din mor, dine venner og alle barn.
Visst var du sann Gud, men likevel måtte du som menneske lære hva det vil si å bli dømt til døden.
Du samtykket i det, fullt ut og av egen fri vilje, for at vi skulle vinne frelse.
Herre, lær oss å godta døden, også når det er våre som dør, også når det er vi selv som skal dø.
La oss da forenes med deg i din salige død, til soning for våre synder og lil hele verdens frelse.
2. stasjon: Jesus mottar korset
Herre, ved dette kors bar dine skuldre hele menneskehetens tunge byrde. Du bar våre synder, våre svakheter. Du bar vår nød og vår angst. Du gikk korsets vei, og du åpnet ikke din munn. Du visste at veien var lang og at du ville segne under korset. Men du samtykket i det, lydig mot Faderens vilje og fordi du elsket oss.
Herre, lær oss å godta vårt kors - korset som nettopp for oss er tungt og som kanskje bare vi selv kjenner. Vi forener vårt kors med ditt. Vi gjør det etter fattig evne, men vi gjør det med kjærlighet. Vi ber deg forvandle vårt kors og våre brødres kors så de kan gjenspeile din herlighet.
3. stasjon: Jesus faller første gang under korset
Du snublet og du falt, knust under korsets byrde.
Du som er den sterke Gud. du falt. og dermed vitnet du for oss at også du er et menneske som vi. Dersom du ikke var falt, ville vi da hatt mot til alltid å søke tilflukt hos deg? Nettopp i din avmakt kjenner vi deg igjen som vår bror. Du er vår frelser, mild og ydmyk av sinn. Aldri ser vi som her syndens forferdende byrde. Det kostet deg å vise oss din kjærlighet!
"Våk og be for at dere ikke skal falle i fristelse"
- Dette la du oss på hjerte da du var i Getsemane. Lær oss å våke, lær oss å be sammen med deg.
Jesus Kristus, du som var uten synd, redd oss ved din avmakt fra selv å falle.
4. stasjon: Jesus møter sin mor
Han
er dømt til å dø. Skritt for skritt bærer han sitt eget dødsredskap,
korset, - er det noen som virkelig enser ham der han sleper seg frem!
Ved et veikryss står hans mor. Mellom dem er en avgrunn av lidelse, en
avgrunn av kjærlighet.
På
din vei vil du møte din mor. l din avmakt vil du la deg trøste av en
mors ømhet. I sin kjærlighet viker hun ikke tilbake for smerten. På
korsets vei kommer hun deg til unnsetning - deg som hun bar, sin sønn,
vår Gud.
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Gi oss, Maria, å møte din Sønn og lær oss å glemme vår lidelse i det han led, i det våre brødre lider.
5. stasjon: Simon fra Kyrene hjelper Jesus å bære korset
En
mann kom inn fra markene - en av disse trausle, ydmyke menn som vi
alltid setter til harde tjenester. Han blir da også vervet til å hjelpe
Jesus å bære korset; det var jo åpenbart at Jesus selv ikke ville orke
det alene helt til enden.
Simon
fra Kyrene, ante du hvem det var du hjalp! Forsto du storheten i det du
gjorde! Visste du at det var Frelseren du hjalp å bære korset - det
kors; som skulle gjenløse verden!
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Denne ære viste du oss, denne tillit! Du kaller oss som er syndere til å arbeide sammen med deg for verdens gjenløsning.
6. stasjon: Veronika rekker Jesus svetteduken
Blod,
svette, spytt og slag vansirer Jesu ansikt. ”Han skjøt opp som en kvist
for vårt åsyn. Han hadde ingen glans eller skjønnhet - en smertens
malm, vel kjent med sykdom."
Vansiret,
nesten ugjenkjennelig, slik fortsetter du å gå din vei gjennom verden,
men vi risikerer å ikke se deg, ikke oppdage deg i vår midte. Gang på
gang går vi forbi deg uten å dra kjensel på deg i stakkaren, i den syke,
i synderen. De eier ingen glans, ingen skjønnhet som kunne fange vår
oppmerksomhet.
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Herre,
gi at vi med kjærlighetens klarsyn må kjenne deg igjen der du venter på
oss. La oss, likesom kvinnen på veien, tørke svetten av ditt ansikt og
la oss bevare ditt bilde i vårt hjerte.
7. stasjon: Jesus faller annen gang under korset
Veien er tung, og stien stenet. Jesus faller annen gang. Det er ikke
gjort på én gang å fullbyrde sitt offer. Idet du faller, gjør du deg til
ett med alle dem som gjentatte ganger faller på sin vei. I den svakhet
du selv har tatt på deg, kommer du dem til unnsetning som sliter under
motløshetens tunge byrde.
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Herre,
vi faller visst oftere enn vi makter å holde oss oppreist, og vi har
ikke alltid mot til å reise oss igjen. Men ditt annet fall minner oss
om at du alltid vil reise opp synderen, bare han overgir seg selv, med
all sin elendighet, i dine hender.
8. stasjon: Jesus trøster Jerusalems kvinner
En
stor menneskemengde følger etter Jesus som bærer korset. Med høye rop
gråter og klager kvinnene over ham. Til dem sier Jesus: "Jerusalems
døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over deres barn."
Ja,
gråt over det skyldløse offer, men rner over bøddelen, over synderen!
Jesus begjærer ikke lettflytende tårer, han krever omvendelse, og til
den gir han oss styrke.
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Herre, la vår angers tårer velle frem, de som kommer fra et sønderknust hjerte og fra den sanne medynk med våre brødre.
9. stasjon: Jesus faller tredje gang under korset
Kort
etter sitt annet fall segner han igjen. Kreftene er uttømt. han orker
ikke mer. - Likevel reiser han seg enda en gang og bærer korset helt
frem. Tre ganger segnet du under korset, tre ganger reiste du deg. Jesus
Kristus, du krever ikke av oss at vi aldri skal
kjenne svakhet, men at vi med deg, stadig på ny reiser oss.
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Herre.
også vårt kors virker noen ganger så tungt at vi tviler på om vi orker å
bære det helt frem. Vi bønnfaller deg, ved ditt tredje fall, at du vil
skjenke oss styrke til å bære vårt kors sammen med deg.
10. stasjon: Jesus blir avkledt
Å
bli ribbet, avkledd, betyr mer enn en frivillig forsakelse. Det
innebærer en krenkelse av oss selv, vårt innerste vesen. - Slik er det
Jesus berøves sine klær. Han står igjen ribbet, naken, blottet for alt,
utsatt for skamløse blikk og spottende latter. Tilgi dem, Herre, tilgi
oss.
En gang blir det vår tur. En dag skal også vi rihbes for alt. Det kan skje gradvis, det kan skje brutalt, alt på én gang. Det kan ramme oss på kroppen, i hjertet, i vår bevissthet.
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Herre,
kom oss til hjelp i den stund vi blir avkledd. La oss forstå at det er
da vi i sannhet likedannes med deg, og at hvetekornet som faller i
jorden og dør, skal bære megen frukt.
11. stasjon: Jesus blir naglet til korset
"Da de kom frem lil stedet som kalles Golgala, korsfestet de ham."
Evangeliets ord er kortfattede og klare. De første kristne visste godt
hva det innebar å bli korsfestet: Han ble fastspent, bundet og naglet
til korsbjelken. - Deretter en langsom død, ved kvelning eller
utmattelse.
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Herre
Jesus Kristus, dette var det din kjærlighet til oss skulle koste deg! -
La oss ikke unndra oss korsets anstøt eller vende oss bort fra din
lidelse. La ditt kors bli "malt for våre øyne". Der fatter vi tyngden
av vår synd og rekkevidden av din kjærlighet.
12. stasjon: Jesus dør på korset
Jesus
Kristus. det er gjennom dine egne ord - de siste - at vi kan trenge inn
i ditt hjertes helligdom. Gi at de må trenge inn i vår sjel og at vi må
bevare dem.
"Fader, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør."
"Sannelig, det lover jeg deg, i dag skal du være med meg i paradis."
"Kvinne, se der er din sønn; se, der er din mor."
”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt megl"
"Jeg tørster."
"Det er fullbragt."
"Fader, i dine hender overgir jeg min ånd."
Og han bøyde hodet og oppgav ånden.
13. stasjon: Jesus blir tatt ned av korset og lagt i sin mors fang
Jesu
lidelser er endt. Han er død. Han blir tatt ned av korset og overgitt
til sin mor. Maria holder ham, livløs og mishandlet, i sine armer. Hos
henne er bare smerten og kjærligheten tilbake. Hun makter ikke å
forstå, hun vet bare at Gud som hun har gitt sin tro, er trofast, at
hans rike er uten ende. Og hun håper med et sterkt og levende håp. I
sitt hjerte - gjennomboret og likevel tillitsfullt - holder hun fast ved
ham som nå hviler i hennes armer.
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Maria, håpets dronning, du som favnet Jesus da han ble tatt ned av korset, be for oss!
14. stasjon: Jesus blir gravlagt
Alt
er fullbragt! Jesu legeme blir svøpt i et nytt klede og lagt i graven.
Også den er ny - ingen har ligget der før. En stor sten blir rullet frem
foran gravkammererets inngang. Jesus hviler.
Vi er blitt gravlagt med ham i hans død, for at vi som er døde for synden, skal leve for Gud i et nytt liv.
ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ ÂÂÂÂ *
Herre
Jesus Kristus, gi at din død må trenge så dypt inn i våre hjerter at vi
kan dø bort fra det gamle menneske, og gjenfødes til et nytt liv i din
oppstandelse.
Oversatt av Ellert Dahl OP.
Oppstandelsen
Gode Jesus, la oss betrakte dine sår og eie den fred som bare du kan skjenke!
Siden "troen, håpet og kjærligheten aldri forgår", så la oss se frem til
ditt komme "rotfestet i troen, glade i håpet og brennende i
kjærligheten", for da skal vårt håp salig
oppfylles.
Gi oss på denne store dag plass ved din høyre side, så vi får deg å
skue i Iammets - og ikke som de på din venstre side - i løvens
skikkelse. Og la troen vike for
beskuelsens klarhet, la vårt håp bli til besiddelse og la vår
kjærlighet bli fullkommen - til vår evige glede.
Frans av Sales (1567-1622)